Det nytter!

Jeg sitter i min stue og jobber. Og kommer innom bloggen en tur. Og ser bort på bokhylla som bærer preg av at eieren har jobbet flere år i en bokhandel. Den er fylt av veldig mye, men en egen hylle er holdt av til bøker av typen "det nytter", "å gjøre en forskjell", "Africa", "Kongo", "Litvinenko", "Green gone wrong" osv. Akkurat nå finner jeg trøst i å se bort på disse titlene. Noen ganger føles det ikke som om det nytter i det hele tatt. Heller kan det fra tid til annen føles totalt nytteløst. Da er det godt å kunne lese, se og oppleve det motsatte.

Til oss alle

Jeg mangler egne ord for å beskrive det utenkelige. Derfor poster jeg dette diktet skrevet lenge før min tid. Desverre mer aktuelt enn noen gang.


Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!
Under en blodig storm - vi dig til strid!

Kanskje spør du i angst, udekket, åpen:
hvad kan jeg kjempe med, hvad er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd:
troen på livet vårt, menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk - og berik med drøm-
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner -
skap dem, med skånet livs dristige hjerner!

Edelt er mennesket, jorden er rik!
Finnes her nød og sult skyldes det svik.

Knus det! I livets navn skal urett falle.
Solskinn, brød og ånd eies av alle.

Da synker våpnene maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd skaper vi fred.

Den som med høire arm bærer en byrde,
dyr og umistelig, kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt fra bror til bror:
vi vil være gode mot menneskenes jord.

Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen:
som om vi bar et barn varsomt på armen!

Av Nordahl Grieg, 1936

Human rights/Human wrongs

Personlig synes jeg alle og enhver burde ta turen til dok.filmfestivalen med samme navn. Nå er den over i denne omgang, så det får bli neste år. Eller enda bedre, engasjere seg nå med en gang gjennom å se filmene, lese om sakene, utvide horisontene og se at livet ikke er svart/hvitt. Mitt krav til allmennheten er at de i det minste VET hva som foregår, og så får man ta stilling til om man gidder å bry seg eller ikke. Men jeg har en tro på at flere ville brydd seg på ordentlig dersom de visste. Jeg forlot Parkteateret med en forferdelig følelse i kroppen og en klump i magen etter å ha sett en dok.film om FARC geriljan/regjeringsstyrkenes ødeleggelse av hele samfunn i Colombia. Gjennomføringen av loven som skulle føre til forsoning fører til hånliggjøring og harme. Det er for mye faenskap til at man kan la være å bry seg. Og hva ligger bak? Hva ligger bak samtlige filmer jeg har sett denne helgen? Kapital. Koste hva det koste vil, pengene skal inn. Krefttilfeller i Alberta-regionen i Canada, lokales liv i Colombia og Kongo.
Disse tingene engasjerer meg grenseløst, og jeg merker at jeg har valgt riktig "karrierevei", nok en gang.

Så, over til de mer nære og hjemlige ting; hvordan har det gått med nyttårsforsettene, sånn en måned etter?
Jeg kan gledelig klappe meg selv på skulderen og si fliiink! Jeg har i gjennomsnitt befunnet meg på Moov 3 ganger i uka; spinning, egentrening, bosu. Og jeg LIKER det! Fantastisk, står faktisk opp kl 9 de lørdagene jeg kan for å gå på spinning 2. Det er så deilig og fredelig på morningene, og så kan man slappe av i Oasen med en avis etterpå. Herlig!
Spa har det ikke blitt noe av enda, men det kommer snart, ettersom jeg fant ut at min venn og nesten-nabo Kristin har tatt massasjekurs og sagt seg villig til å friske opp kunnskapene sine på meg. Like;)
Det med 5 minutter før en avtale har i steden resultert i 5 min etter at jeg skulle ha vært der. Dette er selvsagt relativt, og er det noe jobbrelatert sørger jeg alltid på mirakuløst vis å være på plass i god tid. I de andre tilfellene har jeg oppdaget at selvom jeg tror jeg har dårlig tid og skyndter meg av gårde, blir jeg fortsatt stående å vente på vedkommende jeg skal møte. Dersom hele min bekjentskapskrets lider av kronisk forsentkomming, er jo hele problemet løst! Litt sånn afrikatid, snart betyr i morgen og i morgen betyr om en uke. Nå betyr senerere. Kanskje litt slitsomt i lengden, men jeg tror vi kunne trenge litt mer hakuna matata i vår daglige tilværelse.
Sånn. Nå skal jeg gå og sove og bli klar for en ny uke.

Nytt nyttårsforsett

Slutte å ha "utsette" som mellomnavn. Er det mulig å en gang for alle få slutt på å utsette ting, eller er det en medfødt dårlig egenskap? Nei, jeg heller mot dårlig vane og skal herved gå til bekjempelse av den snikende stemmen som sier "etter at det programmet er ferdig på TV", eller "hei, oppvaska kan IKKE vente lenger, den må tas nå". Sistnevnte er jo i og for seg en god bieffekt av det å være en utsetter, men tror ikke det veier opp for baksiden ved å utsette. Nå skal det til livs!

Flunka nytt, friskt år

Og jeg må jo ærlig innrømme at selv om det er fantastisk med ekte norsk vinterlandskap, så gleder jeg meg til våren, gode dufter og nyutsprungne blader og løv.
Men aller først skal vinteren nytes. Jeg ønsker meg et par langrennski så jeg kan benytte meg av flotte skiløyper i området. Og så ser jeg fram til et par ganger i bakken med brettet også før våren kommer. Nei, vinter er fint!

Vi har kommet oss godt til rette i Elvebyen, og ting går sin vante gang. Sånn ca. I høst startet jeg prosjekt Mia lære seg fransk, som gikk sånn passe. Med flybilletter til Paris i lomma så har jeg en motivasjon til å forsøke å opprettholde kunnskap og lære mer på egenhånd også.

Julen var utrolig koselig, med nær og kjær familie som jeg ikke ser så ofte lenger. Dog synes jeg tre dager er litt i minste laget og ønsker meg en lenger jul til neste år.

Her følger noen bilder fra leiligheten vår.







Jeg signerer i løpet av uka en kontrakt hos FIAN på 4 måneder 50% hvor jeg skal utarbeide en rapport om norsk bistand til landbruk. Overordnet mål: Sørge for mer midler og at midlene blir brukt riktig i forhold til matsikkerhet i utviklingsland. Jeg synes dette er veldig spennende og gleder meg til å komme ordentlig i gang med arbeidet.
Jeg blir fortsatt å se i bokhandelen, noe som er litt fint og litt dumt. På tide å komme seg videre, men det er nå ikke det verste stedet å mellomlande på.
Jeg koser meg om dagen med boken Da Nietzche gråt, som handler om Freud, Breuer og Nietzche som på slutten av 1800 tallet prøver å finne ut av hva hysteri egentlig er, og om depresjon kan behandles. Nietzche kommer til Breuer gjennom en bekymret venn. I et forsøk til å komme gjennom til filosofen Nietzche, forsøker Breuer seg på å leke pasient og få tankebehandlig av Nietzche. Problemet er bare at dette etterhvert går så langt at Breuer føler seg oppriktig deprimert over at han har nådd toppen og at det bare går nedover derfra, at han til slutt blir pasienten. Det høres kanskje sært ut, men jeg synes det er veldig fascinerende å lese om. Boken er skrevet av en amerikansk psykiater. Good read!
Ellers har jeg lest bok 1 av forfatteren bak den fantastiske En dag som jeg har omtalt tidligere. Den første boka heter Starters for ten og er absolutt underholdende og en bok man kjenner seg igjen i, men jeg holder en knapp på En dag.

Gleder meg til å gå i gang med Prosten og hans forunderlige tjener av Arto Pasoliina. Hører mye bra om bøkene hans, men må skamfullt innrømme at jeg ikke har lest noe av han før. Er for mange bøker i denne verden.

Nyttårsforsett (selv om jeg egentlig ikke tror på dem): Trene 3 dager i uka og ta bedre vare på meg selv. Kanskje unne meg litt spa i ny og ne. O lykke!


Nå er det søndagskveld med litt filmkos og te før en ny uke starter igjen.
Hurra for et nytt år!!

Fra høst til Vinter

Nå er endelig vinteren her. I alle fall her i Drammen, med snø og alt! Jeg er egentlig veldig glad for vinter og gleder meg nå veldig til jul, spesielt førjulstiden. Skal bli mye kos i heimen da!
Jeg har startet en linje hvor jeg tester nye ting. Jeg har startet franskkurs ved det Franske kultursenter i Oslo, og jeg har prøvd hvordan det er å slå hull i hodet. Det var fryktelig vondt, men jeg er overrasket over hvor lite dramatisk det var å fikse det. Litt bedøvelse, noen sting og så vips! Sydd sammen! Heldigvis slapp jeg unna hjernerystelse, for det hadde vært litt kjipt. Sykepleiervenn Karen skal fjerne stingene for meg, og det ser jeg fram til for nå klør det fryktelig.
I venten på en relevant, betalt jobb, jobber jeg nå som frivillig i FIAN (Food First Information and Action Network), en (i Norge) liten menneskerettighetsorganisasjon som jobber spesielt med retten til mat. Dette er arbeid jeg verdsetter som fantastisk viktig, og det er en gledesrus å oppdage at det arbeidet vi gjør faktisk fører fram og gjør at mennesker får retten til rent vann og mat oppfylt. Retten til liv, rettere sagt. Så betalt eller ikke betalt - viktig arbeid!
Riktignok må jeg virkelig starte jakten på et nytt arbeid ettersom stillingen min i Ark minker betraktelig fra nyåret... Huff.

Mondo Bongo

Knut Nærum : Karl I. Hagen er omtrent like samlende som en snøfreser.
Tja, poenget tatt.