Idag har vi arrangert seminar om situasjonen for tamiler på Sri Lanka ett år etter at alt var slutt for mange. Etter seminaret skulle endel fra UF og de som hadde sittet i panelet++ ut og spise. Jeg ble invitert med og takket først nei. Angret. Og takket ja da nestemann spurte om jeg skulle være med. Er veldig glad for det. Møtte og snakket med interessante mennesker og fikk utvidet horisonten min enda et hakk. Indisk var det også, nam. For en fantastisk siste dag og være 24 på.
I morgen er jeg ikke 24 lenger, da er jeg 25. Voksen, har jeg en stygg følelse av, men tror kanskje ikke det kommer til å skje likevel.