Blogge, sa du?

Ble ikke så mye blogging likevel, fant jeg ut.. Men slår no tell. Siden sist har jeg fullført, levert, presentert og forsvart masteroppgaven, søkt x antall stillinger uten det store hellet, fortsatt i Ark, og snart fullført et deltidsstudie i konfliktbegrensning og håndtering. Veldig interessant faktisk. Avventer et tlf intervju fra ambassadeseksjonen i Bujumbura, veldig spent på det, men litt skeptisk siden mine franskkunnskaper er tilnærmet lik null. Men jeg har bestilt meg fransk på 15 min og har store planer om å lære nå:)

Ellers er jeg veldig inn i bokverden om dagen, og Shantaram har brent seg fast i midt minne. Den boken er helt fantastisk! Derfor skal jeg ære Gregory David Roberts med noen utdrag fra boken som jeg finner uimotståelige.

"There is a truth that is deeper than experience. It is beyond what we see, or even what we feel. It is an order of truth that separates the proofound from the merely clever , and the reality from the perception. We are helpless, usually, in the face of it; and the cost of knowing it, like the cost of knowing love, is sometimes greater than any heart would pay. It does not always help to love the world, but it does prevent us from hating the world. And the only way to know the truth, is to share it, from heart to heart".

Dåååån.

"If fate does not make you laugh then you just do not get the joke".

I tillegg har jeg tatt en titt i en flott inspirasjonskalender skrevet av en drammenser (har som kjent blitt skikkelig boknerd), og jeg velger å gjengi noen av goòrdene her:

"Å leve et konsekvent liv, ville noe i verden, ville det med alvor-det koster". Bjørnstjerne Bjørnson.

"Pessimistene er dog de reneste tåper-de tror på det motsatte av det de håper. Nei, de optimister som livet beror på, er dem som tør håpe på noe de tror på". Piet Hein.



Og.. har forresten påstartet den etterlengtede boka, men det var litt hardere enn jeg trodde... Så det får nesten vente litt til. Men den er i tankene, og er på vei:)



"Å leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha". H.C. Andersen