Sunday, February 6, 2011

Human rights/Human wrongs

Personlig synes jeg alle og enhver burde ta turen til dok.filmfestivalen med samme navn. Nå er den over i denne omgang, så det får bli neste år. Eller enda bedre, engasjere seg nå med en gang gjennom å se filmene, lese om sakene, utvide horisontene og se at livet ikke er svart/hvitt. Mitt krav til allmennheten er at de i det minste VET hva som foregår, og så får man ta stilling til om man gidder å bry seg eller ikke. Men jeg har en tro på at flere ville brydd seg på ordentlig dersom de visste. Jeg forlot Parkteateret med en forferdelig følelse i kroppen og en klump i magen etter å ha sett en dok.film om FARC geriljan/regjeringsstyrkenes ødeleggelse av hele samfunn i Colombia. Gjennomføringen av loven som skulle føre til forsoning fører til hånliggjøring og harme. Det er for mye faenskap til at man kan la være å bry seg. Og hva ligger bak? Hva ligger bak samtlige filmer jeg har sett denne helgen? Kapital. Koste hva det koste vil, pengene skal inn. Krefttilfeller i Alberta-regionen i Canada, lokales liv i Colombia og Kongo.
Disse tingene engasjerer meg grenseløst, og jeg merker at jeg har valgt riktig "karrierevei", nok en gang.

Så, over til de mer nære og hjemlige ting; hvordan har det gått med nyttårsforsettene, sånn en måned etter?
Jeg kan gledelig klappe meg selv på skulderen og si fliiink! Jeg har i gjennomsnitt befunnet meg på Moov 3 ganger i uka; spinning, egentrening, bosu. Og jeg LIKER det! Fantastisk, står faktisk opp kl 9 de lørdagene jeg kan for å gå på spinning 2. Det er så deilig og fredelig på morningene, og så kan man slappe av i Oasen med en avis etterpå. Herlig!
Spa har det ikke blitt noe av enda, men det kommer snart, ettersom jeg fant ut at min venn og nesten-nabo Kristin har tatt massasjekurs og sagt seg villig til å friske opp kunnskapene sine på meg. Like;)
Det med 5 minutter før en avtale har i steden resultert i 5 min etter at jeg skulle ha vært der. Dette er selvsagt relativt, og er det noe jobbrelatert sørger jeg alltid på mirakuløst vis å være på plass i god tid. I de andre tilfellene har jeg oppdaget at selvom jeg tror jeg har dårlig tid og skyndter meg av gårde, blir jeg fortsatt stående å vente på vedkommende jeg skal møte. Dersom hele min bekjentskapskrets lider av kronisk forsentkomming, er jo hele problemet løst! Litt sånn afrikatid, snart betyr i morgen og i morgen betyr om en uke. Nå betyr senerere. Kanskje litt slitsomt i lengden, men jeg tror vi kunne trenge litt mer hakuna matata i vår daglige tilværelse.
Sånn. Nå skal jeg gå og sove og bli klar for en ny uke.

No comments: