Jeg mangler egne ord for å beskrive det utenkelige. Derfor poster jeg dette diktet skrevet lenge før min tid. Desverre mer aktuelt enn noen gang.
Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!
Under en blodig storm - vi dig til strid!
Kanskje spør du i angst, udekket, åpen:
hvad kan jeg kjempe med, hvad er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd:
troen på livet vårt, menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,dø om du må - men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk - og berik med drøm-
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner -
skap dem, med skånet livs dristige hjerner!
Edelt er mennesket, jorden er rik!
Finnes her nød og sult skyldes det svik.
Knus det! I livets navn skal urett falle.
Solskinn, brød og ånd eies av alle.
Da synker våpnene maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd skaper vi fred.
Den som med høire arm bærer en byrde,
dyr og umistelig, kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt fra bror til bror:
vi vil være gode mot menneskenes jord.
Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen:
som om vi bar et barn varsomt på armen!
Av Nordahl Grieg, 1936
No comments:
Post a Comment